Will You Love Me Tomorrow (sang)

«Will You Love Me Tomorrow», også kjent som «Will You Still Love Me Tomorrow», er en amerikansk sang, skrevet av Gerry Goffin og Carole King, som har blitt spilt inn på plate av mange forskjellige artister. Den ble rangert som nummer 125 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time.

The Shirelles' versjon

I 1960 utgav The Shirelles sin versjon av sangen på singlen Scepter 1211, med «Boys» på B-siden.

Da hun først ble present for sangen, ønsket ikke ledesangeren Shirley Owens (senere kjent som Shirley Alston-Reeves) å spille den inn, fordi hun syntes den var «for country». Hun endret seg etter at et strykearrangement ble lagt til.

I 1961 ble singlen nummer én på Billboard Hot 100-listen.

The Shirelles' innspilling kom på den britiske singlelisten 11. februar 1961 og lå der i elleve uker med nummer fire som høyeste plassering.^[1]

Owens mintes imidlertid på Jim Parsons syndikaliserte oldies-radioprogram Shark Rattle Moontime at noen radiostasjoner forbød spilling av platen, fordi de følte at teksten var for seksuell.

Denne versjonen av sangen er nå rangert som den 101ste «greatest song of all time» samt kåret til «best song of 1960» av Acclaimed Music.^[2]

«Not Only Tomorrow, But Always»

Tony Orlando spilte inn en svarsang med tittelen «Not Only Tomorrow, But Always» under navnet Bartell Douche.^[3]

Andre versjoner

Sangen har senere blitt spilt inn på plate av mange artister. Notable innspillinger finnes med blant annet følgende artister:

• Brenda Lee. Hennes versjon ble utgitt i 1961 på albumet Emotions.
• Mike Berry. Hans versjon ble utgitt i januar 1961.
• Lil Malmkvist, Siw Malmkvists yngre søster, spilte inn en svenskspråklig versjon med tittelen «Hur blir det i morgon» i 1961.
• Ronnie James Dio med sitt band The Prophets. Deres versjon av sangen ble utgitt på single i 1962.
• Ben E. King. En coverversjon ble utgitt på hans album Ben E. King Sings for Soulful Lovers fra 1962.
• The Kestrels. En coverversjon ble utgitt på gruppas album Smash Hits! From the Kestrels (Piccadilly NML 3800) fra 1963^[4]
• Dusty Springfield inkluderte sin versjon på albumet A Girl Named Dusty fra 1964.
• Cher. Hennes versjon ble utgitt på albumet Cher fra 1966.
• Finest Kind, en kanadisk harmoni-vokalduo. Sangen ble utgitt på Silks & Spice.
• The Four Seasons' versjon havnet på en 34.-plass på Billboard Hot 100-singlelisten i 1968.
• Sandy Posey. Hennes versjon, produsert av Joe South, ble innspilt for MGM i 1968.
• Den franske sangeren Francoise Hardy spilte inn sin egen versjon på albumet En Anglais (kjent i USA og Canada som Loving) fra 1969.
• Linda Ronstadt. Hennes versjon ble utgitt på albumet Silk Purse fra 1970.
• Carole King inkluderte en versjon på sitt album Tapestry fra 1971 med Joni Mitchell og James Taylor som backingvokalister.
• Roberta Flacks versjon nådde en 76.-plass på Billboard Hot 100-singlelisten i 1972 som «Will You Still Love Me Tomorrow».
• Laura Nyro. En coverversjon ble utgitt på hennes siste album Angel in the Dark, som ble utgitt i 2001 etter hennes død.
• Melanie Safkas versjon nådde en 82.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1973 og Top 40 i Storbritannia i 1974.
• Morningside Drive. En danceversjon ble utgitt i 1975. Den nådde en 32.-plass på Billboard Hot 100-singlelisten.
• Dana Valery spilte inn en coverversjon som nådde en 96.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1976.
• Graham Bonnet spilte inn sangen på sitt første soloalbum med samme navn som ham selv i 1977.
• Dave Masons versjon lå på en 39. pass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1978. Den ble hans siste Top 40-slager på denne listen.
• Brotherhood of Man. Gruppas versjon ble utgitt på single i 1980.
• Rainbow fremførte en coverversjon under sin Down to Earth-turné i 1980.
• Maureen Tucker fra The Velvet Underground spilte den inn som B-siden på singlen Around and Around fra 1981.
• Dionne Warwick spilte inn sangen med The Shirelles på hennes album How Many Times Can We Say Goodbye fra 1983.
• Laura Branigan. Hennes versjon ble utgitt på albumet Self Control fra 1984.
• Millie Jackson spilte inn en coverversjon på sitt album Back to the Shit fra 1989.
• Angus Tung. En coverversjon med tekst på mandarin ble utgitt på plate. Den ble deretter ble oversatt til en kantonesisk duett med Shirley Kwan og Alan Tam.
• Joe Walsh spilte inn en versjon for sitt album Songs for a Dying Planet fra 1992.
• Patti LaBelle og Loretta Devine fremførte en balladeversjon på Patti Labelles kortlivede situasjonskomedie Out All Night i 1992.
• Björn Again spilte inn en danceversjon på albumet FLASHBACK! fra 1993.
• Bryan Ferry entret den britiske singlelisten med sin versjon 29. mai 1993 og lå der i fem uker med nummer 23 som høyeste plassering.^[5]
• Neil Diamond inkluderte sangen på sitt album Up on the Roof: Songs from the Brill Building fra 1993.
• The Bee Gees spilte inn det som Carole King kalte «den definitive versjonen» på Carole King-tributtalbumet Tapestry Revisited i 1995.
• Dianne Reeves spilte inn en mykjazzversjon på sitt album,That Day, fra 1997.
• Lorrie Morgan spilte inn en countryversjon i 1997 på albumet Shakin' Things Up, som solgte til gull.
• Shawn Colvin fremførte sangen til rulleteksten i seriefinalen til The Larry Sanders Show i 1998.
• Me First and the Gimme Gimmes. Gruppas versjon av sangen ble utgitt på albumet blow in the Wind fra 2001.
• Amy Winehouse spilte inn en versjon på soundtracket til filmen Bridget Jones: På randen fra 2004].^[6]
• Lauryn Hill fremførte en versjon på sin turné i 2006. Hennes versjon har ikke blitt offisielt utgitt.
• John Frusciante fra The Red Hot Chili Peppers fremførte sangen jevnlig med kun gitar og sang på bandets Stadium Arcadium-turné i 2006/2007.
• Joni Mitchell refererer til sangen i «Chinese Café/Unchained Melody».
• The Silvertones. Gruppas versjon ble utgitt på én av de første Motown-singlene i 1961 som «Tomorrow & Always».
• Sangen ble fremført av Elton John på en veldedighetskonsert i 1987. Det var den første sangen han fremførte etter en stemmebåndsoperasjon han gjennomførte tidligere samme år. Hans versjon har ikke blitt offisielt utgitt.
• Minnie Drivers rollefigur fremførte sangen i filmen Beautiful. Den var arrangert av Keith Lewis.^[7]
• Mest anvender refrenget på sangen «Reason» fra Destination Unknown.
• The French Kiss spilte inn en versjon på gruppas EP covers fra 2009.
• En versjon med Lesley Gore finnes i en boks på fem CD-plater.

Norsk versjon

Gunnar jørstad og S. O. Berg har skrevet norske tekster. Jørstads versjon bærer tittelen «Jeg glemmer aldri den kvelden». Bergs versjon heter «Tør vi møte en morgen».

Innspillinger

Referanser