Vitenskapsåret 1530

Vitenskapsåret 1530 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1530.

Oppdagelsesreiser

• august − Sébastien Cabots ekspedisjon vendte tilbake til Spania etter et mislykket forsøk på å finne den vestlige ruten til Catahy.

Astronomi

• Gemma Frisius fikk publisert verket (la)«De Principiis astronomiae et cosmographiae» (Om astronomiens prinsipper og kosmografi)^[1]. Paris.

Geologi

• Georgius Agricola fikk publisert «Bermannus, sive de re metallica dialogus» (Bermannus, eller om metallene), hans første utredning om metallurgi.

Matematikk

• Omtrentlig år – Jyeṣṭhadeva, meblem av Kerala-skolen for astronomi og matematikk i India, skrev (ml)«Yuktibhāṣā»(Rasjonale), den tidligste kjente teksten med matematisk bevisførsel.

Botanikk

• Otto Brunfels fikk publisert første del av den illustrerte botaniske katalogen «Herbarium vivae icones», med egen observasjoner og med navn fra tysk dagligtale.^[2]. Strasbourg.

Medisin

• Paracelsus fikk publisert pamfletten «Paragranum», et oppgjør med Galens teorier og beskrivelsen av de fire søylene som medisinen hviler på: Filosofien, astronomien, alkymien og dydigheten^[3]. Nürnberg.
• Sykdomsbetegnelsen syfilis ble første gang brukt, av Girolamo Fracastoro i eposet «Syphilis sive morbus gallicus». Venezia.
• Den første boken om odontologi, (de)«Artzney Buchlein: wider allerlei kranckeyten und gebrechen der tzeen» (Liten bok om legedom mot alle sykdommer og skader på tennene), ble publisert.^[4] Tyskland.

Fødsler

• 14. august − Giovanni Battista Benedetti (død 1590), italiensk matematiker.
• 30. september – Girolamo Mercuriale (død 1606), italiensk lege.
• Ukjent dato –
  • Giulio Cesare Aranzio (død 1589), italiensk lege.
  • Conrad Dasypodius (død 1600), sveitsisk matematiker.

Dødsfall

• Omtrentlig år − Jacopo Berengario da Carpi (født om lag 1460), italiensk lege.

Referanser