Vasektomi

Vasektomi er et kirurgisk inngrep hvor et stykke av sædlederen hos et mannlig pattedyr kuttes for å oppnå sterilisering. Det finnes alternative måter å gjennomføre prosedyren på, blant annet uten skalpell,[1] hvor det heller brukes en kirurgisk krok for inngrep i skrotum. Inngrepet utføres under lokalbedøvelse og kan finne sted utenom sykehus.

Etter en vasektomi blir testiklene igjen i skrotum, hvor leydigceller fortsetter å produsere testosteron og andre mannlige hormoner, som fortsetter å utskilles inn i blodstrømmen. Enkelte studier finner at seksualdrift (libido) er upåvirket i over 90 % av vasektomerte menn [2] mens andre studier større grad av forminsket seksualdrift. [3] Den spermafylte væsken fra testiklene bidrar til omtrent 10 % av volumet på ejakulatet (hos menn som ikke er vasektomert) og har ingen signifikant effekt på dets utseende, konsistens, lukt eller smak.[4]

Når vasektomien er utført, vil ikke kroppen kunne frigi sperma via penis. Spermaet blir derimot brutt ned og absorbert av kroppen. Mye væskeinnhold blir absorbert av membraner i bitestikkelen, og mye fast væske blir brutt ned av makrofager og reabsorbert via blodstrømmen. Sperma modnes i bitestikkelen i omtrent én måned når det forlater testiklene. Omtrent 50 % av det produserte spermaet kommer aldri til ejakulasjonen hos en ikke-vasektomert mann. Etter en vasektomi øker membranenes størrelse for å kunne absorbere mer væske, og flere makrofager kommer til for å bryte ned og reabsorbere mer av det faste innholdet. Andelen sperma som overgår makrofagenes fordøyelsesmuligheter, går videre til skrotum som spermagranulom.

Referanser

  1. ^ «No-scalpel vasectomies by skilled surgeons may speed recovery». EurekaAert. 18. april 2007. Besøkt 18. april 2007. 
  2. ^ Nielsen CM, Genster HG (1980). «Male sterilization with vasectomy. The effect of the operation on sex life.». Ugeskr Laeger. 142 (10): 641-643. PMID 7368333. 
  3. ^ Dias PL (1983). «The long-term effects of vasectomy on sexual behavior.». Acta Psychiatr Scand. 67 (5): 333-338. PMID 6869041. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. april 2011. Besøkt 24. februar 2008. 


  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · NKC · BBC Things