The Battle of New Orleans

«The Battle of New Orleans» er en amerikansk sang skrevet av Jimmie Driftwood. Den fremstiller slaget ved New Orleans i 1815 fra perspektivet til en amerikaner som kjemper med Andrew Jackson mot de britiske styrkene, men tonen er munter. Driftwood fikk en Grammy for «årets låt».^[1]

Den har blitt spilt inn på plate av mange musikere, men den som oftest blir assosiert med denne sangen er Johnny Horton. Hans versjon toppet Billboard Hot 100-listen i 1959.^[2]

I Billboard magazines rangering av toppsangene fra de første femti årene til Billboard Hot 100-listen var «The Battle of New Orleans» rangert som den 28. sangen totalt^[3] og som den 21. countrysangen.^[4]

Historie

Melodien har sine røtter i en velkjent felemelodi, «The 8th January», som var datoen for slaget ved New Orleans. Jimmy Driftwood, en rektor fra Arkansas, hadde en lidenskap for historie, ga en historisk redegjørelse omkring slaget til denne melodien i et forsøk på å få elevene interessert i å lære historie.^[5] Det virket og Driftwood ble kjent i regionen for sine historiske sanger. Han ble gjenoppdaget i slutten av 1950-årene av Don Warden og underskrev til slutt en platekontrakt med RCA, som han spilte inn tolv sanger for i 1958, blant annet «The Battle of New Orleans».

Andre versjoner

Som nevnt innledningsvis var Johnny Hortons versjon fra 1959 den best kjente innspillingen av sangen. Den utelater de milde bannordene og flere av de historiske referansene til originalen. Horton spilte også inn en alternativ versjon for utgivelse i land i Det britiske samveldet med en mer fordelaktig tekst angående britene. Ordet «British» var erstattet med «rebel» (opprører).

Coverversjoner og nyinnspllinger

• Johnny Cash gjorde en coverversjon av sangen på albumet America: A 200-Year Salute in Story and Song (1972).
• Commandor Cody and His Lost Planet Airmen spilte en cover av sangen under sin opptreden i New York City 14. september 1976^[6]
• I Storbritannia konkurrerte Lonnie Donegan and His Skiffle Groups versjon fra 1959 med Hortons, oppnådde en stor suksess og nådde andreplassen. I Donegans talte introduksjon gjorde han det klart at britene var på den tapende siden.
• Bill Haley spilte inn en versjon i 1979 under sin siste innspillingssession. Den ble utgitt på hans siste album Everybody Can Rock and Roll.
• Harper's Bizarre hadde en mindre Hot 100-hit med sin litt psykedeliske versjon på sitt album Secret Life of Harper's Bizarre' (1968).
• Vest-Tyskland-baserte Les Humphries Singers' hit «Mexico» (1972) brukte melodien og deler av teksten. Den brøt mot copyrighten ved å kreditere sangen til den engelske bandlederen Les Humhries.
• Nitty Gritty Dirt Band hadde en mindre Hot 100-hit med sin versjon i 1974.
• Kanskje den mest uventede innspillingen var The Mormon Tabernakle Choir's coverversjon fra 1991 på dets album Songs from America's Heartland.
• I USA konkurrerte Vaughn Monroes single med Hortons, men oppnådde ikke samme grad av suksess og ble kun en mindre Hot 100-hit.

Parodier

«The Battle of Kokamonga»

Countryparodikerne Homer and Jethro hadde en hit med sin parodi «The Battle of Kokamonga». Teksten ble skrevet av J.J. Reynolds. Singlen ble utgitt for RCA Victor i 1959 og hadde produksjonsarbeid av Chet Atkins. I denne versjonen skifter scenen fra et slagsted til en leir, og hvor kampen blir endret til at guttespeiderne jager etter pikespeiderne.

Andre parodier

• «The Battle of All Saints Road» med Big Audio dynamite (1988)
• «The Battle of Bannockburn» med The Corries
• «The Battle of Fetteh Shmeel» med Country Yossi and the Shteeble Hoppers
• «The Battle of Hank Williams» med Hank Williams Jr.
• «The Battle of Tora Tora» med Sharon Longworth
• «The Battle of the Waikato» med Howard Morrison Quartet (1960)
• «The Cattle of New Orleans» (Orkanen Katrina) med John Archer (2004)
• «The White House Burns» (Krigen i 1812) med Three Dead Trolls in a Baggie

Norsk versjon

Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Heia Norge!».

Innspilling

• Buccaneers. Utgitt på singlen RCA NA 1358 i 1969^[7] og som Nordre Sving på LP-platen Spelle litt for galleri (RCA CAS 76) i 1970.^[8]

Referanser