Ranger-programmet

Ranger 4 (Block II)
Ranger 9 (Block III)
Stilhetens Hav tatt av Ranger 8, 5 sekunder før nedslaget (11 km). På det siste bildet (2,5 sek) kan objekter på 30 cm oppløses.

Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.

Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av Samos spion- og Midas rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.

Ranger Block I

  • 306 kg tunge satellitter, som i sterkt elliptiske baner (opp til 1 million km vekk) skulle utprøves i rommet. Venussondene Mariner 1 og 2 bygget på dette designet.
    • Ranger 1, 23. august 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 1 brant opp etter få dager.
    • Ranger 2, 18. november 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 2 brant opp etter to dager.

Ranger Block II

  • 331 kg tunge månesonder med 40 kg tunge landere. Disse kuleformede landerne var omgitt av balsatre, som ved knusing skulle ta opp energien. Landeren hadde et seismometer til å registrere måneskjelv.
    • Ranger 3, 26. januar 1962 — bommet med 36.793 km på Månen.
    • Ranger 4, 23. april 1962 — traff Månens bakside uten bilder (ifølge landeren).
    • Ranger 5, 18. oktober 1962 — bommet med 724 km på Månen.

Ranger Block III

  • 365 kg tunge månesonder uten landere.

Kilder

  • Ridpath, I: The Illustrated Encyclopedia of Astronomy and Space, 1979, Thomas Y. Crowell, ISBN 0-690-01838-X
  • Wilson, A: Solar System Log, 1987, Jane's, ISBN 0-7106-0444-0
  • v
  • d
  • r
Under utvikling
Aktive i verdensrommet
Sol-studier:
TRACE · ACE · RHESSI · IRIS · Hinode · PICARD · SOHO · STEREO · Parker Solar Probe · WIND · Solar Sentinels
Venus
Kometer og asteroider
Dawn · Rosetta · Deep Impact · Hayabusa · Stardust
Månen
Chandrayaan-1 · LRO · LCROSS · SELENE · Chang’e 3
Mars' overflate
Spirit · Phoenix
Mars' bane
Det ytre solsystemet
Jupiter
Juno
Pluto
Det ytre rom
Stjerner i Melkeveien og fjerne galakser
Gaia
Tidligere
Luna (58–76) · Venera · Mars · Zond · Ranger (61–65) · Fobos · Mariner · Viking 1 · Viking 2 · Pioneer Venus 1 · Pioneer 10 (72–05) · Pioneer 11 (73–05) · Surveyor · Lunar Orbiter · Giotto · Magellan · Galileo (89–03) · Clementine (94) · Mars Pathfinder (96–98) · Lunar Prospector (98–99) · NEAR Shoemaker · SMART-1 · Genesis · Mars Climate Orbiter · Mars Global Surveyor · Sakigake · WMAP (01–10) · Messenger (04–15) · Ulysses (94–09) · Cassini-Huygens (97–17) · Opportunity (2004–19)
Teknologi
Radioisotopgenerator · R-7 rakett
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · LCCN · BNF · BNF (data)