Mikojan-Gurevitsj MiG-27

Mikojan-Gurevitsj MiG-27
Et MiG-27-fly fra det indiske luftvåpenet
Informasjon
Rolle		Angrepsfly, jagerbomber
Produsent		Mikojan-Gurevitsj
Første flyvning		20. august 1970
Introdusert		Februar 1975
Utfaset		1994 (Russland)
Status		I aktiv tjeneste i tre land
Brukt av		Sovjetunionens luftforsvar Russlands luftforsvar Indias luftforsvar
Produsert		1973–86
Antall produsert		1 075 (inkludert lisensproduksjon)[1]
Utviklet fra		Mikojan-Gurevitsj MiG-23

Mikojan-Gurevitsj MiG-27 (russisk: Микоян и Гуревич МиГ-27; NATO-kallenavn: «Flogger-D/J» ) er et lavangrepsfly med variabel vingegeometri som opprinnelig ble bygget av Mikojan-konsernet i Sovjetunionen og senere lisensprodusert i India av Hindustan Aeronautics som Bahadur («tapper»). Flyet er basert på jagerflyet Mikojan-Gurevitsj MiG-23 og er en videreutvikling av angrepsflyvariantene av denne, MiG-23B og MiG-23BN, og derfor optimalisert for luft-til-bakkeangrep. I motsetning til MiG-23 kom ikke MiG-27 i utbredt bruk utenfor Russland, siden de fleste land i stedet valgte MiG-23BN og Sukhoj Su-22. Flyet er i dag kun fortsatt i aktiv tjeneste hos luftstyrkene til India, Kasakhstan og Sri Lanka i bakkeangrepsrollen. Alle russiske og ukrainske MiG-27-fly har blitt tatt ut av tjeneste.

Prototypen av MiG-27 fløy første gang 17. november 1972 som MiG-23BM, først når flyet ble operativt i februar 1975 fikk det betegnelsen MiG-27.

MiG-27 ( MiG-23BM ) var en svært omarbeidet variant av MiG-23B, og endringene inkluderte blant annet et nytt forenklet skrog og et forenklet luftinntak, som sammen med andre endringer utgjorde en vektbesparelse på 300 kg på bekostning av topphastigheten, den gamle GSj-23 kanonen ble skiftet ut med den mer effektive GSj-6-30, nyttelasten ble økt og flyet ble utstyrt med et nytt digitalt våpen- og navigasjonssystem.

Produksjonen inkluderte 360 MiG-27 ( «Flogger-D» ), 197 av den mer avanserte MiG-27K ( «Flogger-J» ) og 162 av den rimeligere og mindre avanserte, men mer robuste, MiG-27M ( «Flogger-J» ). I tillegg ble 165 MiG-27M produsert i India.

India er den største brukeren av MiG-27 etter at Russland trakk flytypen tilbake fra operativ tjeneste i 1994. Flere av de gamle sovjetrepublikkene overtok flytypen, men antageligvis har bare Usbekistan og Kasakhstan brukt flytypen operativt. Ukraina har solgt noen av sine til Sri Lanka.

Spesifikasjoner (MiG-27K)

Data fra Frawley (1996), s. 115.^[2]

Generelle egenskaper

• Mannskap: 1
• Lengde: 17,08 m
• Vingespenn:
  
  • Utfoldet stilling: 13,97 m
  • Sammenfoldet stilling: 7,78 m
• Høyde: 5,00 m
• Vingeareal:
  
  • Utfoldet stilling: 37,35 m²
  • Sammenfoldet stilling: 34,16 m²
• Vekt (uten last): 11 908 kg (utstyrt)
• Vekt (med last): 20 300 kg
• Maksimal startvekt: 20 670 kg
• Motor: 1 × Khatsjaturov R-29B-300 turbojetmotor med etterbrenner
  • Skyvekraft uten etterbrenner: 78,5 kN
  • Skyvekraft med etterbrenner: 112,8 kN

Ytelse

• Topphastighet:
  
  • ved havnivå: Mach 1,10 (1 350 km/t)
  • ved 8 000 m (26 250 ft): Mach 1,77 (1 885 km/t)
• Operativ radius: 780 km (420 nm)
  
  • 540 km (290 nm) (med to Kh-29-luft-til-bakke-missiler og tre dropptanker)
  • 225 km (120 nm) (med to Kh-29-luft-til-bakke-missiler og ingen eksterne drivstofftanker)
• Ferry range: 2 500 km (1 350 nm)
• Største operasjonshøyde: 14 000 m (46 000 ft)
• Stigerate: 200 m/s (39 400 ft/min)
• Vingebelastning: 605 kg/m²
• Skyvekraft/vekt: 0,62

Bevæpning

• Kanoner:
  
  • 1 × GSj-6-30 30 mm gatlingkanon med 260–300 skudd
  • beholdere installert for valgfrie SPPU-22 og SPPU-6
• Våpenstasjoner: et feste (pylon) på midtlinjen, fire på skroget og to på vingene med en kapasitet på 4 000 kg
• Missiler: forhåndsmonterte rakettbeholdere for forskjellige (valgfrie) laser-, TV- og elektro-optikk-styrte luft-til-bakke-missiler, presisjonsvåpen og AA-8 Aphid luft-til-luft-missiler
• Bomber: Vanlige sprengbomber (valgfritt)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Mikoyan-Gurevich MiG-27 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mikoyan MiG-27 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons