Maratha-Mysore krigen

Maratha-Mysore krigen var en konflikt på det indiske subkontinent mellom Kongedømmet Mysore og Marathariket. Den begynte i februar 1785, og endte med undertegnelsen av traktaten i Gajendragad i april 1787. I kjølvannet av den andre engelsk-mysoriske krig (1780–1784), søkte den mysoriske herskeren Tipu Sultan å hindre offensive trekk fra Marathariket, som hadde etablert en militær allianse med nizamen av Hyderabad for å gjenerobre territorier som begge hadde tapt til Mysore i tidligere konflikter.^{[trenger referanse]} I store deler av disse territoriene ble det utført framrykninger, tilbaketrekninger og beleiringer av befestede steder. Marathariket forsøkte også å trekke Det britiske ostindiske kompani inn i den ulmende konflikten, men en nøytralitetspolitikk som ble gjennomført av den nye generalguvernøren, Charles Cornwallis, gjorde deltagelsen umulig.^{[trenger referanse]}

Fredsavtalen som endte krigen ga begge sider noen territoriale gevinster. Mysore måtte også betale et engangsbeløp.