Lykisk
klassifikasjon
Anatolisk
Luvisk\Lydisk
Luvisk\Palaisk
Lykisk\Karisk
Lykisk\Sidetisk
Lykisk
Lykisk (đđđđđđđ, TrmÌmili)[2][3] er et utdĂždd anatolisk sprĂ„k som ble talt i en region i Anatolia i dagens Tyrkia som var kjent under jernalderen som Lykia. De fleste tekster, rundt 180 inskripsjoner, dateres tilbake til 400- og 300-tallet f.Kr., og sprĂ„ket synes Ă„ ha vĂŠrt i praksis utdĂždd i begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Det ble erstattet av antikkens gammelgresk grunnet hellenismens politiske og kulturelle innflytelse og utbredelse.
Lykisk hadde sitt eget alfabet, som var nÊrt beslektet med det greske alfabetet,[3] men omfattet minst ett tegn lÄnt fra karisk, sÄ vel som tegn som passer til sprÄket. Ordene ble ofte atskilt med to punkter. Det er antatt at lykisk har utviklet seg fra luvisk, et sprÄk som ble snakket i Anatolia fÞr hettittenes etablering fra rundt 1700-tallet f.Kr., og var i slekt med lydisk. Den kunnskapen som ettertiden har om lykisk, spesielt grammatikken, er ganske begrenset, og heller ikke alle inskripsjonene er fullstendig dechiffrert.[3]
Referanser
Eksterne lenker
- «Lykisk tekst», Universitetet i Frankfurt.
- «Digital etymological-philological Dictionary of the Ancient Anatolian Corpus Languages (eDiAna)». Ludwig-Maximilians-UniversitĂ€t MĂŒnchen.