Klassifikasjon (bibliotekvitenskap)

Klassifikasjon benyttes i blant annet bibliotek for å gruppere dokumenter etter emneinnhold. I de fleste bibliotek skiller man mellom faglitteratur og skjønnlitteratur. Skjønnlitteraturen blir som regel stilt opp alfabetisk etter forfatterens etternavn eller tittelen på boken. Når det gjelder faglitteratur er emnet viktigst. Her er det hensiktigsmessig å plassere bøker med like emner sammen og at emner og fag som har naturlig tilknyttning står nær hverandre på hyllen. Metoden for slik systematisk oppstilling er avhengig av hvilke klassifikasjonssystem man bruker.[1]

Klassifikasjonssystem

Det mest utbredte klassifikasjonssystemet er Deweys desimalklassifikasjon (DDK). Tross sin utbredelse har DDK sine svakheter, blant annet: En vektlegging på vesten, få muligheter til fininndeling og noen logiske brister i faginndelingen. I de fleste norske folkebibliotek bruker man den norske forkortede utgaven, som er mindre omfattende. Andre utbredte klassifikasjonssystem er Universell desimalklassifikasjon (UDK) som er vanlig i fagbibliotek fordi det gir en mulighet til å legge inn flere emner i hovednummeret. I medisinske bibliotek brukes ofte klassifikasjon fra National Library of Medicine (NLM).[2]

Referanser

  1. ^ Ulvik, S. (2002) Kat & Klass-boken - en innføring i katalogisering, klassifikasjon og emneordsetting for skolebibliotekarer. Oslo: Biblioteksentralen.
  2. ^ Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Se også

  • Katalogisering


Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · BNF · BNF (data) · NDL · BNE
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Artikkelen blander sammen klassifikasjon som emnekoding og klassifikasjonskodene som oppstillingssystem.