Bloomers

Bloomers fra 1850-tallet, en amerikansk reformdrakt der vide langbukser under et lett skjørt erstattet samtidas upraktiske underskjørt og krinolinekjoler.

Bloomers, Bloomer-drakt eller bloomerdrakt (etter amerikansk Bloomers og The Bloomer Costume) var en reformdrakt for kvinner på 1800-tallet, oppkalt etter den amerikanske kvinnesaksforkjemperen Amelia Bloomer (1818–1894). Drakten bestod av lange, vide bukser, enten rette eller sammensnørt ved anklene, båret under lette, knelange skjørt. Bloomers ble lansert i USA på 1850-tallet som et fornuftigere alternativ til kvinnemoten med korsetter, snøreliv og tunge kjoler som begrensa bevegelsesfriheten. Betegnelsen blir tidvis også brukt om fritidsantrekk på 1890-tallet med knelange posebukser for kvinner som syklet eller drev idrett. På engelsk kan bloomers dessuten brukes generelt om andre løse kvinnebukser som erstatter underskjørt og gammeldagse, poseformede underbukser samlet ved kneet .

Historikk

Varianter av av Bloomer-drakt med halvlange skjørt over tyrkiskinspirerte haremsbukser. Til venstre og i midten de amerikanske feministene Amelia Bloomer 1851[1] og Lucy Stone 1853.

Opprinnelig reformdrakt

Ideen til antrekket kom fra Elizabeth Smith Miller (Libby Miller, 1822–1911) etter debatt og diskusjon om kvinnenes uhensiktsmessige klesdrakt. Datidens klesmote omfattet blant annet trange korsetter, tunge underskjørt i flere lag og golvside skjørt som samla opp skitt overalt hvor en gikk. Våren 1851 presenterte Miller en type ankellange, romslige bukser med et knelangt skjørt utenpå etter modell av antrekk som ble brukt i Midtøsten og Sentral-Asia, ofte omtalt som Turkish Dress, tyrkiskinspirert kvinnedrakt med haremsbukser. Reformdrakten ble ytterligere kjent da Amelia Bloomer omtalte den med begeistring i bladet sitt The Lily, det første tidsskriftet i USA med kvinner som målgruppe. Der agiterte Bloomer for mer komfortable og praktiske klær, noe som også ville være helsefremmende, og dreiv dermed en kampanje for Millers draktforslag. Hun publiserte også et bilde av seg selv iført antrekket.

Buksetrenden spredte seg blant kvinneaktivister i USA som omtalte den som «reformantrekket». I andre sammenhenger fikk det kallenavnet The Bloomer Costume eller bare Bloomers. Underkjolereformen kunne også omtales som Bloomerism og Bloomerismus (engelsk og tysk for «bloomerisme»).[2][1]

Brukerne ble også utsatt for trakassering og latterliggjøring både i pressa og på gata, og de fleste slutta etter ei tid å bruke det, da de mente at antrekket kom i veien for det politiske budskapet om kvinnelig stemmerett og likestilling i samfunnet. Bloomerdrakt ble sporadisk brukt i USA og Europa fram til 1870-åra.[3]

  • «Bloomerisme – en amerikansk mote» fra det engelske vittighetsbladet Punch i 1851 karikerer «uforskammet tøffe» og «ukvinnelige» kvinner i London med bloomerdrakt og sigaretter.
    «Bloomerisme – en amerikansk mote» fra det engelske vittighetsbladet Punch i 1851 karikerer «uforskammet tøffe» og «ukvinnelige» kvinner i London med bloomerdrakt og sigaretter.

Sykkelantrekk

Knelange Bloomer-bukser i form av eplenikkers kom tilbake på 1890-tallet i fritidsantrekk for moderne kvinner som ville ta i bruk velocipeden, en av samtidens populære oppfinnelser.[4]

Moten ble på engelsk gjerne kalt bicycle dress («sykkelkjole») eller oftere bicycle suit («sykkeldress»). Den oppstod like før 1895 etter at ‹sikkerhetssykkelen» (safety bicycle) hadde erstattet «veltepetterne» noen år tidligere. Dette var første gang vanlige kvinner i Vesten kunne være anstendig kledt uten skjørt i offentligheten, bortsett fra i badedrakt - selv om bruken begrensa seg til aktiviteter som sykling og visse gymnastiske øvelser (men ikke for eksempel tennis).

  • Moderne kvinner framstilt i en fantasifull reklameillustrasjon på en amerikansk sigarboks fra 1890-tallet. Det var da nylig blitt godtatt at kvinner kunne bære eplenikkers som minnet om 1850-tallets bloomerdrakt når de syklet eller deltok i visse typer sport. Tegningen leker med forestillinger om kvinner som hermer etter mennenes vaner med sigarrøyking og selskapsklubber.
    Moderne kvinner framstilt i en fantasifull reklameillustrasjon på en amerikansk sigarboks fra 1890-tallet. Det var da nylig blitt godtatt at kvinner kunne bære eplenikkers som minnet om 1850-tallets bloomerdrakt når de syklet eller deltok i visse typer sport. Tegningen leker med forestillinger om kvinner som hermer etter mennenes vaner med sigarrøyking og selskapsklubber.
  • Svensk magasinillustrasjon av «elegante friluftklær» i form av «velocipeddrakt med påkneppet skjørt som også kan brukes som regnslag, samt turistdrakt». Foto: Nordiska museet
    Svensk magasinillustrasjon av «elegante friluftklær» i form av «velocipeddrakt med påkneppet skjørt som også kan brukes som regnslag, samt turistdrakt».

Sportstøy

En tredje variant av bloomers kom som knekorte posebukser båret uten skjørt som del av sports- og arbeidsantrekk for kvinner. De var i bruk til inn på 1900-tallet da side kortbukser og andre lettere og mer praktiske plagg overtok.

Liknende beinklær

  • Haremsbukser, del av tyrkisk buksedrakt, blant annet brukt av orientalske magedanserinner
  • Eplenikkers, poseformede knebukser brukt som fritidsplagg i vestlig herremote fra 1860- til 1930-tallet
  • Posebukser, fellesbetegnelse for bukser med stoffrike, poseformede bein

Se også

Referanser

  1. ^ a b Amelia Bloomer i amerikansk reformdrakt 1851 (bilde fra digitaltmuseum.no)
  2. ^ «Om Bloomerismus (på tysk)». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 8. juli 2014. 
  3. ^ Om «bloomerdrakt» i Store norske leksikon
  4. ^ Eksempel på sykkeldrakt (bilde fra digitaltmuseum.no)

Eksterne lenker

  • (en) Bloomers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Den svenske Kvinnofrontens om bloomer-moten
  • Eksempel på amerikansk bloomerdrakt fra 1850-tallet (fra digitaltmuseum.no)
  • Eksempel på norsk bloomerdrakt på 1800-tallet (fra digitaltmuseum.no)
  • Eksempel på norsk sykkeldrakt 1902 (fra digitaltmuseum.no)
  • Søkbar digitalkopi av Astrid Bugges Reformdrakten i Norge : trekk av en historie om kropp, klær og kvinnesak (Norsk folkemuseum, 1984)


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi