Alojzije Stepinac
Alojzije Stepinac Erkebiskop og kardinal | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1898[1][2][3][4] Zagreb, Østerrike-Ungarn (Kroatia) | ||
Død | 10. feb. 1960[1][2][4][5] (61 år) Krašić | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1930–1960), katolsk teolog, katolsk biskop (1934–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe | ||
Nasjonalitet | Kroatia | ||
Gravlagt | Katedralen i Zagreb | ||
Medlem av | Croatia’s Industrious[6] | ||
Utmerkelser | Kommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Saligkåret | 3. oktober 1998 | ||
Helligkåret | Prosess pågår | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | - | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | - | ||
Våpenskjold | |||
Alojzije Stepinac på Commons |
Alojzije (Aloisius Viktor) Stepinac (født 8. mai 1898 i Zagreb i Kroatia (da i Østerrike-Ungarn), død 10. februar 1960 i Krašić, i husarrest) var erkebiskop av Zagreb og en av Den katolske kirkes kardinaler. Etter å ha blitt erklært som martyr, ble han saligkåret av pave Johannes Paul II den 3. oktober 1998.
Liv og virke
Bakgrunn
Stepinac studerte ved landbruksskolen i Zagreb, før han under første verdenskrig ble offiser i den østerriksk-ungarske hær. Endelig studerte han teologi og filosofi ved det pavelige universitetet Gregoriana og tok doktorgrad i begge.
Prest, erkebiskop
Han ble presteviet 26. oktober 1930 i Roma av biskop Giuseppe Palica. Han virket deretter som prest i Zagreb. Etter at flere kandidater til stillingen som koadjutorerkebiskop var blitt avvist av politiske grunner, utnevnte pave Pius XI ham til dette embedet i 1934, selv om han ennå ikke hadde oppnådd den kanonisk foreskrevne alder på førti år. Han ble konsekrert av erkebiskop Anton Bauer i Zagreb samme år. Tre år senere, i 1937, etterfulgte han Stepinac Bauer som erkebiskop.
Etterkrigstiden
I september 1946 ble han arrestert av det jugoslaviske kommunistiske regime og etter en omstridt rettergang ble han den 11. oktober 1946 dømt til 16 års fengsel for samarbeid med den kroatiske Ustasja-regjeringen. Han satt i fengsel frem til 1951, og ble holdt som fange resten av sitt liv, etter 1951 i husarrest i Krašić.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1953 mens han satt i husarrest, men aldri tillatt reise til Roma for å motta den røde kardinalsbiretten. Han ble også nektet å reise for å delta på konklavet i 1958.
Stepinac døde av blodkreft i 1960, etter å ha blitt nektet ordentlig legebehandling av kommunistregimet. Det ble også hevdet at det var funnet giftrester i blodet hans, men liket ble aldri frigitt for en uavhengig obduksjon. Dette førte til at Den katolske kirke erklærte ham som martyr.
Den kommunistisk-jugoslaviske dommen ble erklært ugyldig og forfølgelsen av Stepinac fordømt av det kroatiske parlamentet den 14. februar 1992, kort etter at landet var blitt uavhengig igjen.
Pave Johannes Paul II saligkåret ham i 1998. Dette høstet kritikk i noen kretser, spesielt i Serbia hvor Stepinac fremdeles var kontroversiell.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Erkebiskop Antun Bauer (1856-1937) *1911
- Kardinal Alojzije Stepinac (1898-1934) *1900[7]
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alois Kardinal Stepinac, Munzinger IBA 00000000592, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58021, oppført som Stepinac Alojzije, bl.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stepinac-alojzije[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Aloysius Viktor Stepinac, Find a Grave-ID 10680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Večernji list, «Sto godina Hrvatskog Radiše», utgitt 5. april 2003[Hentet fra Wikidata]
- ^ stepinac, lest 10. januar 2022
Eksterne lenker
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Forgjenger: Anton Bauer | Erkebiskop av Zagreb | Etterfølger: Franjo Šeper |
Portal: Andre verdenskrig