Adenokarsinom

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Adenokarsinom (av adeno- og gr. kreftsvulst) er en form for kreft i epitelvev hvor kreftcellene utgår fra kjertelvev. Epitelvev omfatter bl.a. hudens overflatelag, kjertler og annet vev som avgrenser hulrom og organer i kroppen. Epitelvev kan embryologisk stamme fra ektoderm, endoderm eller mesoderm. For å bli klassifisert som adenokarsinom må kreftcellene ha sekretoriske egenskaper; de trenger ikke nødvendigvis å stamme fra kjertelvev. Veldifferensierte adenokarsinomer har en tendens til å se ut som kjertelvevet de har utgått fra, mens dette ikke er tilfellet for lite differensierte adenokarsinomer.

Ved å bruke spesielle fargeteknikker på celler fra en biopsi, kan patologer avgjøre hvorvidt en tumor (svulst) er et adenokarsinom eller en annen form for kreft. Adenokarsinomer kan oppstå i mange vev da kjertler er svært utbredt i kroppen. Selv om hver kjertel ikke skiller ut samme substans, regnes den å være glandulær så lenge den har eksokrin funksjon. Hvis kjertelvevet er unormalt, men benignt (godartet), kalles det for et adenom. Benigne adenomer trenger ikke inn annet vev og metastaserer som regel ikke. Maligne (ondartede) adenokarsinomer invaderer derimot andre vev og metastaserer ofte hvis de gis nok tid.